Gymnas i Vadsø

fra statsarkivet i Tromsø:

Etter initiativ fra foreldre og godt samarbeid mellom kommunale myndigheter og realskolens lærere i Vadsø søkte en og fikk tillatelse fra Kirke- og undervisningsdepartementet til å sette i gang gymnasundervisning ved Vadsø kommunale høgre almenskole fra høsten 1963. Det begynte 24 elever - 14 på engelsk- og 10 på reallinja.

Mot slutten av første skoleår oppsto det imidlertid et alvorlig problem i og med at rektor Tormod Hustad og adjunkt fru Hustad skulle forlate skolen etter mange års tjeneste i Vadsø. Like før sommerferien 1964 ble imidlertid cand. real. Truls Røe tilsatt som midlertidig rektor. I juni 1966 ble rektor ved Søndre Land realskole, cand. philol. Trygve Åm beskikket som rektor ved Vadsø gymnas fra 1.8.1966.

Etter grundige inspeksjoner fant Gymnasrådet å kunne innvilge skolens søknad om eksamens- rett for examen artium våren 1966. Vadsø gymnas ble overtatt av Finnmark fylke pr. 1.1.67. Fra våren 1969 fikk skolen ordinær eksamensrett og oppnådde dermed normal status som gymnas.

Vadsø gymnas og handelsskolen slåes sammen

I 1968 kunne Vadsø gymnas og Vadsø handelsskole flytte inn i nye lokaler i Idrettsveien, et område som raskt fikk navnet "Myra". Som en kuriositet kan nevnes at kostnadene kom på 8,5 millioner. I skolens nærområde ble det også bygd moderne leiligheter for lærere og hybler for elever, som etterhvert fikk tilnavnet "Ghettoen". Like ved skolen lå Velferdsbygget, et bygg Forsvaret eide, og som ble flittig benyttet både i kroppsøvingsfaget og itl ulike tilstelninger, samt kantine.

Det såkalte finnmarkstillegget fristet unge og nyutdannede lærere lenger sør i landet til å søke jobb ved skolen. Noen ble for en kort periode, andre etablerte seg og gjørde Vadsøværinger av seg.

Fram til begynnelsen av 1970-tallet hade gymnaset to parallellklasser, reallinja og engelsklinja. Vadsø handelskole hadde en klasse. Gymnaset holdt til i hver sin fløy, og det var liten kontakt mellom elevene og lærerne.

I 1970 startet Vadsø gymnas med voksenopplæringskurs i gymnasfag, noe som var nytt både i Finnmark og ellers i landet. Interessen var stor, og med myndighetenes godkjennelse ble det høsten 1971 igangsatt opplæring i historie, kjemi og tysk.

Skolen får undervisning i finsk

I 1970 kunne elevene ved gymnaset velge opplæring i finsk som fremmedspråk, som det første i landet, og høsten 1971 fikk 21 elever ved gymnaset opplæring i finsk. Det ble brukt engelske og danske lærebøker, og utdanningsminister Bjartmar Gjerde mente det ikke ville være behov for norske lærerbøker i finsk i uoverskuelig framtid, men den kjente stortingspolitikeren Anders Aune jobbet for å få myndighetene til å se behovet for norske lærebøker i finsk. I 1972 fikk rektor Røe overrakt en sjekk på 3307,- kroner fra Lions i Nord-Finland. Pengene skulle brukes til elever som studerte finsk språk ved skolen. Senere samme år skjedde den første finsk- norske elevutvekslingen.

1972

• Gymnasrådet gav sin tilslutning til at lokale fag ble trukket inn i undervisningen. Disse fagområdene var historie, geografi og kristendomskunnskap, og rådet påpekte at dette var kulturområder som var lite tilgodesett i tradisjonelle pensa. Lokalavisen hadde flere innlegg om grenseområdene i nord som ville sette sitt sterke preg på undervisningen ved skolen.
• Gymnaset fikk en sosialfaglinje, den første i fylket.
• Elevene ved skolen gjenomførte sin første streik som var rettet mot statsbudsjettet. Kravene var at stipendet skulle økes med kr 70,- framfor foreslåtte kr 15,-, økte borteboerstipend og bevilgninger til utgivelse av samiske lærerbøker.

1976-78

I 1976 ble den sammsnslåtte videregående skole opprettet med studieretning for allmennefag og studieretning for handel og kontorfag, og i 1978 startet skolen med fengselsundervisning.

På begynnelsen av 1980-tallet ble tilbudet ved skolen utvidet med Husholdningsfag som holdt til i lokaliteter i Nyborgveien, Teknisk tegning og Mekaniske fag og Elektrofag som hadde tilhold på Veisletta.

Høyt elevtall på 80-tallet første til plassmangel, og utbygging av skolen kom igang på begynnelsen av 90-tallet. I 1993 stod den nye administrasjonsfløyen ferdig, elevfløyen ble renovert og biblioteket flyttet over i et tilbygg like ved hovedskolen.

Ungdomsopprøret 1986

1986 var året for ungdomsopprøret, og dette fikk man raskt merke ved skolen. Lokalpressa hadde stadig oppslag om hva som skjedde i elevmassen ved skolen og blant lærerne. Lærergrupper "duellerte" rundt EF-avstemningen i 1972, og krasse leserinnlegg preget "Finnmarken". Lærere ble beskyldt for å "bryte den hedvunne regel at skolen skulle være politisk nøytral" av sine yrkesbrødre.